| 17.03.2010
|
Plankebyen 150 år
De fleste har hørt at Fredrikstad kalles ”Plankebyen”, men hvilken betydning hadde plankebaronenes tid for byen slik vi kjenner den i dag? Søndag 21. mars kl 13 gir historiker og doktorgradsstipendiat Trond Svandal oss et innblikk i hvordan Fredrikstad vokste da sagbruksprivilegiene ble opphevet for 150 år siden.
 Den 1. januar 1860 trådte loven om sagbruksprivilegienes opphevelse i kraft. Det betydde et nytt kapittel i Norges og Fredrikstads historie. Byen som til da hadde vært en liten festningsby, ble med ett en av landets største og raskest voksende industribyer.
Store oppturer ble avløst av nedturer og fallitter. Fredrikstad som "Plankeby" varte faktisk bare i noen få tiår, men har satt dype spor. I årene frem mot første verdenskrig økte befolkningen i byen med 400 %.
 Sagbrukene som vokste opp i årene etter 1860 skapte nytt liv i byen, men også store forskjeller. Mens plankebaroner som Anders F. Kiær og J.N. Jacobsen kunne tjene 360.000 kroner i året rundt 1875, tjente mange av bruksarbeiderne deres ikke mer enn 7-800 kroner. Fattige og usle kår hersket i de nye arbeiderstrøkene, mens plankebaronenes villaer strålte av luksus.
Eventyret for 150 år siden var starten på det moderne Fredrikstad. Dampmaskinen, Glomma, den billige arbeidskraften og et Stortingsvedtak la grunnlaget for dette.
|
Publisert 17.03.2010 av Hege Hauge Tofte
|