| 09.02.2007
|
Gårdstunet
Nordgården Dypedal
Nordgården Dypedal ligger lunt til mellom lave granittrygger, rett ovenfor Skjelsbosundet på Spjærøy. Av den eldste gårdsbebyggelsen fra 1700-tallet er det i dag kun rester etter en grunnmur tilbake. Det ble drevet stenhogging på eiendommen fra 1895. A/S Fredrikstad Stenhuggeri kjøpte eiendommen i 1906, og virksomheten var i full drift frem til eiendommen ble solgt videre i 1932. I 1973 ble Nordgården Dypedal med samtlige bygninger solgt til Hvaler Bygdesamling, men jordveien ble fradelt.
Våningshuset
Den sørlige delen av våningshuset er fra 1834 og bygget i senempire stil. Hele huset er laftet, og den eldste delen består av kjøkken, stue og to kammers. Opprinnelig har dette vært ei vanlig treromsstue, sannsynligvis med inngang i det som i dag er kjøkkenet. Den nordre delen, midtgang og finstue, ble påbygd på 1880-tallet. Den ble bygd som kirkestue for menigheten i Vestre Hvaler før kirken på Dypedal ble reist i 1891. Huset er i dag administrasjonsbygning for museet.
Låven
Låven er bygd i 1915 og huser i dag museets utstillinger. Etter at man på slutten av 1980-tallet fikk innredet låvebygningen, kunne man i 1990 åpne en permanent sommerutstilling. Utstillingen er delt inn i ulike seksjoner som tar for seg hvert sitt tema fra bygdekulturen på Hvaler. På galleriet åpnes det hver pinseaften en ny temautstilling som blir stående ut sesongen.
Emilstua
Emilstua har sitt navn fra Clas Emil Wallstrøm (1866-1920), den siste brukeren av plassen Trygstad på Vesterøy. Fram til 1851 var Trygstad en husmannsplass. Emilstua er trolig bygd mellom 1853 og 1855 og ble flyttet til Kystmuseet på 1980-tallet. Stua er ei laftet tre-romsstue med forgang, kjøkken og stue.
Emil Wallstrøm innvandret fra Sverige i 1890 og giftet seg samme år med Amine Pauline Andersen (1863-1944) fra Trygstad. Emil livnærte seg som smed, stenhogger og gårdbruker og kjøpte allerede i 1891 plassen fra sine svigerforeldre. Han var aktiv i arbeiderbevegelsen og reiste rundt i distriktets stenbrudd som agitator. Han satt senere i herredsstyret i flere perioder som den første sosialdemokraten der.
|
|
|